Forskning, klima, energi, økonomi, politikk

Den som roper "ulv!"

07.12.2014 12:57

 

En organisasjon som kaller seg "La  naturen leve"  fører an i kampen mot vindkraft i Norge. På nettsiden deres beskrives organisasjonens formål slik:

 

 "LNL er en riksdekkende organisasjon som mener at norsk, landbasert vindkraft ikke har noen plass i norsk kraftforsyning. Vi ser utbygging av  vindkraft i Norge som en av vår tids største trusler mot naturen og folks naturopplevelser."

 

Underforstått: Vi som mener vindkraft har en plass i norsk kraftforsyning er tilhengere av å la naturen dø.

 

LNL ledes av Vidar Lindefjeld, som er pensjonert jurist med advokatbevilgning og lang erfaring som jurist i NHOs forhandlingsavdeling. Siden han gikk av med pensjon fra NHO har han vært engasjert som rådgiver for fagorganisasjonen "Lederne."  Til Ledernes nettavis sier Lindefjeld: "Jeg har tilhørt arbeidgiveriet hele mitt yrkesliv, blant annet som personalsjef i en stor norsk kommune og som personalansvarlig i bank." Han beskriver også seg selv som "ihuga skiløper med hytte på Golsfjellet." 

 

Hva er mer "naturlig" enn at denne mannen tar på seg jobben som forsvarsadvokat for norsk natur? Vel å merke "natur" med en helt spesiell og snever definisjon. Den naturen som som engelske lorder søkte i Norge på slutten av attenhundretallet, naturen som søkkrike amerikanere søker på cruise langs norskekysten,  og naturen som den norske hytteadelen frykter skal bli visuelt besudlet med silhuettene av vindmøller langs åskantene - etter at de har kjørt sine dieseldrevne SUV'er mil etter mil på jakt etter den ultimate naturopplevelsen og en villrein eller to.

 

Under adventsseminaret mot vindkraft som LNL arangerte i Tromsø fikk vi oppleve naturens  advokat i fri dressur. Veltalende, overbevisende, ensidig, og opportunistisk, slik en  advokat skal være. Men i dette tilfellet i en veldig spesiell rettssal der den ene parten får prosedere uten at motparten er rimelig representert. Formålet med LNL og disse seminarene er å stoppe vindkraftutbygging for enhver pris. Alle argumenter er gyldige hvis de fremmer dette målet. Dermed vikler man seg fort inn i selvmotsigelser som lett ville blitt avslørt i en grundig debatt der andre  synspunkt fikk tilsvarende plass. Under adventsseminaret ble svært mange påstander fra Lindefjeld og andre innledere stående uimotsagt fordi det ikke var avsatt tilstrekkelig tid til debatt. 

 

Bjart Holtsmark, som var innkalt som ekspert på energiøkonomi, visste ikke forskjellen på primærenergi og energibærer til konsument. Han viste til grafer fra IEA (som ofte vises av Norsk Olje og Gass) over prognoser for framtidig global energimiks. Hensikten var å fortelle oss hvor ubetydelig fornybar energi vil bli i framtiden. Slike grafer er svært villedende fordi de viser primærenergi, som er energiinnholdet i de energiråstoffene som vi utvinner direkte fra naturen. En stor del av energien i fossilt brensel går imidlertid tapt før den når konsumenten som elektrisk kraft, mens virkningsgraden i vind og solenergi er svært høy. 

 

Ragnhild Sandøy  hevdet at havbasert vindkraft truer den økologiske balansen i havet, mens det hun egentlig er opptatt av er den potensielle konflikten med fiskerinteressene. Det finns ingen vitenskapelig dokumentasjon på at vindkraft har noen negativ effekt på artsmangfoldet i havet, mens  det er helt opplagt at fiskerier har stor innvirkning, og har potensiale til å utrydde arter. 

 

Flere innlegg påpekte de negative miljøeffektene av en sterk opprustning av kraftnettet som følge av eksport av fornybar overskuddskraft, og etter min oppfatning er dette et større miljøproblem enn vindmøllene i seg selv. Men da Lindefjeld ble presset på det faktum at Nord-Norge har et kraftunderskudd og er fattig på vannkraftressurser, så var forslaget fra hans side å importere kraft sørfra. Nå var kraftnettet ikke lenger noe problem….

 

Jeg tror LNL og Naturvernforbundet skader sin egen sak ved å markere en så uforsonlig og prinsippiell motstand mot vindkraft, og ved å være så ukritisk i valget av argumenter. Uthalingstaktikk i forbindelse med konsesjonssaker har ofte vært så vellykket at utbyggere gir opp, men ikke så vellykket at det har forhindret at det per dags dato foreligger mange konsesjoner som ikke ennå er benyttet på grunn av dagens energipriser. Disse konsesjonene kan komme til å bli realisert i et framtidig energimarked. Det uheldige er at mange  konsesjoner antagelig ikke burde vært gitt, fordi reelle miljøargumenter har druknet i  dårlig underbygde påstander fra naturvernerne. Når man roper ulv ofte nok, avtar effekten, og det er dette punktet jeg tror vi nærmer oss når det gjelder vindkraftutbygging.

 

Innleggene fra reindriftsnæringa ved adventsseminaret var interessante, ikke minst fordi de ga en forståelse av at vindkraftprosjekter i  mange tilfeller kommer som en ekstrabelastning til andre former for utbygging i reinbeiteområder. Spesielt ble utstrakt hyttebygging med tilstøtende veger nevnt som et stort problem. Derfor støtter jeg etthvert initiativ til  en opprettelse av en ny organisasjon; "La naturen leve2" med formål: "LNL2 er en riksdekkende organisasjon som mener at utbygging av ferieboliger for velstående nordmenn ikke har noen plass i norsk fjellheim. Vi ser utbygging av  hyttebyer i Norge som en av vår tids største trusler mot reindriften, naturen og folks naturopplevelser."

 

Søkested

Kontakt

Kristoffer Rypdals blog