Forskning, klima, energi, økonomi, politikk

Don Quixotes kamp mot vindmøllene

17.11.2014 00:39

 

Don Quixote,  ridderen av den bedrøvelige skikkelse (her udødeliggjort av Pablo Picasso), utkjemper  håpløse kamper mot vindmøller, som han forveksler med onde kjemper. 

 

 

Menneskeartens totale  dominans på planeten vår i kjølvannet av den industrielle revolusjonen gir god grunn til bekymring for alle med et bevisst forhold til våre naturlige omgivelser. Det har gitt opphav til ideen om at naturen, definert som landskaper og økosystemer upåvirket av menneskelig aktivitet, har særlig krav på vern og beskyttelse mot menneskelige inngrep.  Jeg har alltid hatt et positivt  forhold til naturvern og naturvernere, men  i det siste våknet  til en virkelighet jeg ikke visste eksisterte. Jeg har oppdaget at jeg  er på kollisjonskurs med store deler av naturvernbevegelsen. Konflikten går dypt, tror jeg.  Vi er fundamentalt uenige om hvilke verdier som skal vernes og den moralske rettferdiggjøringen av vern. 

 

Jeg mener å ha et  rimelig bevisst forhold til menneskets plass i naturen. Vi er en del av planetens økosystem, men en art som vår har aldri før eksistert i jordas fire milliarder år lange historie, så ingen kan påberope seg en oppskrift på hvordan vi best kan temme vår dominans. Den uberørte naturen kan være et ideal. I Norge har vi mye av den, og det er denne biten naturvernerne er mest opptatt av. Jeg ser helt klart verdien av å verne uberørt natur. Først og fremst fordi jeg ser det som en forpliktelse å forhindre at vår art systematisk utrydder andre arter og ødelegger hele økosystemer som er utviklet gjennom millennier. 

 

Mange naturvernere har imidlertid annen agenda, og det er å  bevare uberørt natur som rekreasjon for mennesker. På en planet med sju milliarder mennesker,  et tall som ikke vil stabilisere før vi er elleve milliarder, er bevaring av norske fjell, skoger,  og kystnatur som rekreasjonsområde for en håndfull entusiaster ikke et prosjekt som er udiskutabelt fra et etisk ståsted. 

 

I en kronikk i Nordlys 17. oktober bruker Ranghild Sandøy Naturvernforbundets hundreårsjubileum som en passende anledning for et  frontalangrep på  satsingen på fornybar energi for å redusere utslippene av klimagasser. Under mottoet ”Det grønne skiftet – et farlig narreri” gjør lederen av Naturvernforbundet i Troms Gro Harlem Brundtlands slagord ”Tenk globalt – handle lokalt” til sitt eget. Jeg tror nok Gro betakker seg for å bli tatt til inntekt for Sandøys utkjør, for hos Sandøy er det ikke et snev av global tenkning. 

 

Jeg anerkjenner at vindmølleparker i norsk utmark kan ødelegge visse områder for friluftsliv, at noen plasseringer kan være til skade  for lokalt fugleliv og i mindre grad for annen fauna. Også at det i noen tilfelle kan komme til konflikt med reindriftsnæringa, som i   seg sjøl er et mye større økosystemproblem enn vindmøller – med alt for store reinflokker, overbeiting, og konflikt med rovviltfaunaen. Men å kalle  vindmøller ”gambling med naturens balanse” er å tøye strikken for langt. Det er å miste fokuset på de virkelige truslene mot norsk natur.

 

Den altoverskyggende trusselen mot naturens balanse  er de voksende CO2 konsentrasjonene i atmosfæren. På landjorda fører den til gjødsling av bioproduksjon og til oppvarming, som  på våre breddegrader kan føre til 8-10 graders økning i middeltemperatur i  dette århundret og en total kollaps av det arktiske økosystemet på land. Til havs vil økt opptak av CO2 føre til forsuring  som i verste fall kan føre til utryddelse av planktonarter som danner skall av kalsium karbonat. Disse artene utgjør grunnstammen i den biologiske primærproduksjonen i havet, og virkningen vil forplante seg gjennom hele næringskjeden, og kan føre til kollaps av hele det globale marine økosystemet.  Dette, Sandøy, er å gamble med naturens balanse. 

 

I den grad naturvernerne evner å ta klimaproblematikken inn over seg, så har de ingen andre løsninger enn energisparing. Dette kunne kanskje holde i Norge isolert, ved hjelp av naturødeleggende vannkraft utbygd med intens motstand fra de samme naturvernerne, men globalt vil det holde milliarder av mennesker tilbake i bunnløs fattigdom. I store deler av verden er det  ingen energi å spare.  Eller skal andre prinsipper for naturvern  gjelde andre steder på kloden?

 

Disse spørsmålene kunne det være interessant å diskutere, men naturvernerne ser ut til å være mer interessert i å arrangere interne menighetsmøter. Et slikt ble avviklet i Oslo i april, og et nytt planlegges i samarbeid med Universitetet i Tromsø 1. desember. Listen av foredragsholdere, og nesten ingen tid satt av til debatt, borger for en ubalansert forestilling. Jeg synes det er trist at Universitetet ikke er mer interessert i å få i stand en bredere belysning av denne problematikken, men det trenger jo ikke forhindre oss andre fra å føre denne viktige debatten videre.

 

 

 

Ragnhild Sandøy, Nordlys: http://bit.ly/1EQLf64

Naturvernforbundet Oslo og Akershus møte om vindkraft: http://bit.ly/1A3ZXqm

Adventsseminar om vindkraft i Tromsø 1. desember: http://www.fnf-nett.no/file=10200

 

 

Søkested

Kontakt

Kristoffer Rypdals blog