Forskning, klima, energi, økonomi, politikk

Etikk eller politikk?

05.12.2014 11:17

Studentene ved statsvitenskap ved UiT arrangerte 2. desember et frokostmøte der temaet var om petroleumsforskning står i vegen for "det grønne skiftet." Foranledningen var en uttalelse fra den nasjonale forskningsetiske komiteen for naturvitenskap og teknologi (NENT) som kom før sommerferien. Saken har vært brakt inn for NENT av en gruppe forskere og studenter ved Universitetet i Bergen.

 

Uttalelsen fra NENT er tildels sterkt kritisk til fraværet av  forskningsetiske vurderinger både fra universitetene og myndighetene i forbindelse med petroleumsforskningen, og ikke minst den direkte sponsingen fra oljeselskapene. Innstillingen er verd å lese, og burde være en   tankevekker både for  lederne ved universitetene, forskningsrådet og politiske myndigheter. Problemet med innstilingen er at de grundige diskusjonene ikke munner ut i tilsvarende sammenfatninger og  konklusjoner. Det kan virke som at komiteen frykter at å konkludere med at petroleumsforskning er uetisk vil være synonymt med at vi har en uetisk regjering og et uetisk storting, og den belastningen våger ikke komiteen å ta. Organene som blir vurdert av NENT omfavner  initiativet unisont og velger å tolke instillingen som en  aksept av rådende politikk. Dessverre har de en viss dekning for dette i innstillingens konklusjoner. Denne innstillingen kommer derfor til å støve ned i skrivebordsskuffene.

 

I henhold til mine personlige  normer er forskning med sikte på å avdekke hittil uoppdagede petroleumsressurser etisk uholdbart. Dette er en viktig del av målsettingen med det nye petroleumssenteret  ARCEx ved UiT. En betydelig del av aktiviteten ved dette senteret er finansiert ved direkte tilskudd fra et titalls oljeselskaper. Men jeg tror etikksporet er og blir et blindspor. Det er ikke mulig å skille etikk og politikk, og vi som er motivert ut fra etiske betraktninger må bruke politisk retorikk og virkemidler.

 

På den større  politiske arenaen er det stor sett prinsippiell enighet om at de globale utfordringene krever at petroleumsvirksomheten må gis dårligere vekstbetingelser, f.eks ved bortfall av subsidier til letevirksomhet og ved mer radikal prising/skattlegging av karbonutslipp, samtidig med subsidiering av energieffektivisering og fornybar teknologi. Denne enigheten har ennå ikke materialisert  seg, men det er grunn til å håpe at klimatoppmøtet i Paris neste år kan bringe oss nærmere målet om et globalt regime for karbonprising, og når den nåværende regjeringen er kastet om tre år er det ikke usannsynlig at rammebetingelsene for både fossil og fornybar industri vil være endret. Jeg synes UiT-ledelsen bør presses på spørsmålet om i hvilken grad er UiT rustet til å håndtere en slik situasjon?

 

Universitetet er et system med lang responstid, både i fagmiljøene, og i en veldig sementert og rigid maktstruktur. Endringene som har skjedd de siste årene har vesentlig gått på å organisere toppen av maktpyramiden i retning av en korporativ bedriftsmodell, der oljeindustrien har fått stort innpass. Styret ved mitt fakultet ledes av personer med bakgrunn i oljebransjen, dekanen (som skal lede alle aktiviteter ved fakultetet) er styreleder i ARCEx,  leder av ARCEx er samtidig assisterende direktør for CAGE, som utad promoteres som et klimaprosjekt, osv. Det finnes ingen erkjennelse på toppen i universitetssystemet av at denne typen sammenblanding av roller kan være problematisk. Jeg vet ikke i hvilken grad det oppleves slik på grunnplanet, men jeg synes det bør være en grunn til bekymring at det er så lite diskusjon om disse forholdene ved vårt universitet. Det kan skyldes generell apati, og det er jo ille. I verste fall skyldes det at folk er redde for at det har uheldige konsekvenser for dem å stikke hodet fram, og i så fall er det enda verre.

 

Jeg tror kanskje det er vanskelig for de som sitter på toppen i universitetssystemet  å ta ordentlig inn over seg hvordan dominansen av store forskningssentra, med eller uten kapitalinsprøytning fra oljenæringen, kan bidra til å hemme vekstbetingelsene for nye framtidsrettete forskningsktiviteter. Listen som rektor Husebekk presenterte over fornybar energi/klimaaktiviteter ved UiT under NENT-møtet inneholdt bare store prosjekt og sentre, der mange er blottet for fornybar/klima relevans.  Jeg synes det uklokt av UiT-ledelsen å satse på å selge irrelevante aktiviteter (og i noen tilfeller ren petroleumsforskning)  som aktiviteter i fornybar energi/klima, istedetfor å være fødselshjelpere for aktiviteter som kan bidra reelt til den nødvendige omstillingen.

 

Søkested

Kontakt

Kristoffer Rypdals blog