Forskning, klima, energi, økonomi, politikk

Kildebruk i klimadebatten

15.11.2014 19:44

 

I kronikk 7. mai  tok Line Fusdahl  senter for klimaforskning (CICERO) og FNs klimapanel (IPCC) til inntekt for norsk letevirksomhet etter olje og gass i Barentshavet. I et tilsvar to dager senere hevdet jeg at det ikke finnes dekning i IPCCs siste rapport for noe slikt. I et nytt innlegg 21. mai oppgir Fusdahl at hennes kilde er en kronikk av forsker Guri Bang i Dagens Næringsliv 22. april, og ber meg å ta debatten med CICERO og FNs klimapanel, og ikke med  Fusdahl.

 

Jeg synes dette er en merkelig manøver fra Fusdahls side. En ansvarlig politiker kan da ikke bare plukke seg ut en kilde, og deretter fraskrive seg ansvaret for å sjekke kildens substans. Fusdahls og Bangs kronikker er en to-trinnsrakett i uetterettelighet. Bang er forsker ansatt ved CICERO; hun ER ikke CICERO, like lite som undertegnede ER  UiT. Bangs kronikk starter med en påstand om at det framkommer av klimapanelets siste rapport  at å erstatte kullkraftverk med gasskraftverk på kort sikt er en viktig del av klimaløsningen. Resten av kronikken handler om dagsaktuelle energipolitiske forhold i spenningsfeltet mellom Europa, USA og Russland; tema som overhodet ikke er behandlet i klimapanelets rapport. Jeg  synes  kronikken er dårlig, først og fremst fordi den mangler det langsiktige perspektivet som IPCC-rapportene representerer, og gir et helt forvrengt bilde av hva som er hovedbudskapet i rapporten fra tredje arbeidsgruppe. Jeg beskrev dette budskapet i mitt forrige innlegg, og skal ikke gjenta  dette her.

 

Men hva er så grunnlaget for Bangs påstand? Jeg har finlest det hundre siders tekniske sammendraget av rapporten og hele kapittel 7 (av 16 kapitler) om  energisystemer. Det jeg kan finne om å erstatte kull med gass kan sammenfattes som følger: ”Der hvor naturgass er tilgjengelig, og lekkasjer av gassen i forbindelse med utvinning og tilførsel er lav, kan kortsiktig utslippsreduksjon på opptil 50% oppnås ved å erstatte gamle kullkraftverk med moderne høyeffektive gasskraftverk. Hvis slike kraftverk erstatter fornybare energiformer, vil utslippene øke. Alle scenarier som tilfredsstiller togradersmålet krever imidlertid en mer  fundamental omstilling av energisystemene på lengre sikt. De krever at kraftproduksjon med naturgass må være lavere i 2050 enn i dag, og reduseres ytterligere i siste halvdel av århundret.”

 

Det kan være på sin plass med noen kommentarer her. Professor Edgar Hertwich ved NTNU er en av forfatterne av  energikapitlet i IPCC-rapporten. Han forteller til Teknisk Ukeblad nr. 6, 2014, at omfanget av lekkasje av metan (naturgass) har vært et hett diskusjonstema blant forskerne som har arbeidet med dette viktige kapitlet. Metan er  en drivhusgass som er 34 ganger mer potent enn CO2. Problemet er at det råder stor forvirring om størrelsen på disse utslippene, og dette har resultert i at i Europa rapporteres  rutinemessig disse utslippene til å være 10 ganger lavere enn man gjør i USA for tilsvarende anlegg. En fersk forskningsrapport fra de prestisjetunge Stanford og Harvard universitetene, publisert i det enda mer prestisjetunge tidsskriftet Science, konkluderer med  at også amerikanske miljømyndigheter underrapporterer. Disse resultatene er imidlertid for ferske til at de er tatt hensyn til i IPCC-rapporten. Hertwich konkluderer med at det er sannsynlig at utslippsreduksjonen fra å erstatte kullkraft med norsk gass ikke er så stor som antatt.

 

Enda viktigere er imidlertid at klimapanelet konkluderer med at kraftproduksjonen fra naturgass må reduseres fram til 2050. Dette betyr at de høyeffektive gasskraftverkene som skal bygges for å forbrenne norsk gass må fases ut allerede i løpet av de kommende 35 år. På veldig kort sikt er det ikke utenkelig at  det kan være fornuftig å erstatte gamle kullkraftverk med slike gassbaserte anlegg fyrt med norsk gass fra Nordsjøen og annen billig gass. I øyeblikket flommer USA over av billig skifergass (som snart kommer til å tørke ut), og et liknende blaff kommer vi til å se i Europa. Russland sitter på enorme gassforekomster, og er nødt til å eksportere for å unngå at den petro-avhengige russiske økonomien skal gå helt i stå. Men når tiden er moden for  full produksjon av gass fra fjerne områder i Barentshavet (kanskje om 20 år?), så er det på tide å begynne utfasingen av gassbasert kraftproduksjon i Europa. 

 

Ifølge klimapanelet  er det altså ikke helt uriktig at norsk gass kan være en del av løsningen, men det er på så kort sikt at det ikke gir mening i å lete etter nye gassforekomster i utilgjengelige områder med lange transportruter til kontinentet. Et gjennomgangstema i IPCC-rapporten er at fortsatte investeringer fossilbasert kraftproduksjon og infrastruktur vil forsinke den nødvendige omstillingen av energisystemene og føre til at vi må gjennomføre enda mer ubehagelige tiltak senere for å begrense klimaendringene. Det mest sannsynlige utfallet, hvis vi skal følge Fusdahls tankegang, er at vi ikke makter å begrense dem, og at vi overlater til våre barnebarn å hanskes med konsekvensene. 

 

Søkested

Kontakt

Kristoffer Rypdals blog