Forskning, klima, energi, økonomi, politikk

Klar tale fra Tord Lien

15.11.2014 19:41

 

Det er befriende med politikere som snakker fra levra. I sitt innlegg i Nordlys 6. juni klargjør  olje- og energiminister Tord Lien (FrP) en del av premissene for regjeringens energi- og klimapolitikk, og bidrar derfor til å gjøre frontene i debatten klarere.

 

Lien slår bastant fast at “verden trenger all den gass og olje som kan produseres fra norsk sokkel.” Det ligger i kortene at Lien også vurderer det slik at verden trenger all den gass og olje som kan utvinnes  også andre steder på kloden. Han skriver: “Bare det å opprettholde dagens produksjonsnivå krever stor innsats fra både Norge og andre produsentland.” 

 

Ministeren snakker nok for sin syke mor her. Det han skriver gjelder stort sett bare for norsk produksjon. Billig skifergass har revolusjonert energimarkedet i USA, og forekomster mange ganger større enn de konvensjonelle gassreservene er påvist over hele verden. Utvinning av de mest lovende av disse forkomstene krever mindre avansert teknologi og lavere investeringer enn utvinning til havs i nordområdene. Produksjonen på GOLIAT-feltet, som nå er betydelig forsinket og som allerede har overskridelser på 15 milliarder, ville ha blitt et dundrende tapsprosjekt for den norske staten hvis det hadde vært et gassprosjekt. Økonomien i GOLIAT reddes sannsynligvis av en svært høy oljepris, men det er ingen utsikter til at gassprisen kan nå liknende nivå i overskuelig framtid. “Verden” trenger ikke norsk gass fra Barentshavet, og sjansen er store for at slik produksjon ikke vil bli lønnsom for Norge.

 

Hvis alle andre land på kloden anvender Liens tankegang, og velger å produsere “all olje og gass som kan utvinnes,” så vil selv de mest ekstreme utslippscenariene som klimapanelet har studert blekne. Det er øredøvende enighet om at dette ville representere en styrt utvikling mot en global katastrofe. Likevel hevder Lien at “å hindre en slik utvikling uansett ikke er svaret på den dobbelte utfordringen vi står ovenfor globalt.” Klarere kan det ikke sies at Norges olje- og energiminister velger å lukke øynene for klimakonsekvensene av regjeringens energipolitikk.

 

Det andre hovedargumentet er at “nå er det Nord-Norges tur.” Her ligger det også i kortene at andre områder på kloden må kunne bruke det same argumentet. Eller mener Lien at Norge kan stille opp i internasjonale klimaforhandlinger og slå i bordet med tvilsom og kontroversiell distriktspolitikk i verdens rikeste land? Et land som i den fattige verdens øyne  har skaffet seg eventyrlig rikdom fra petroleum, og som vi nordlendinger også har fått vår del av. Dette argumentet er et populistisk frieri til en landsdel som heller burde få muligheter til å bygge opp et allsidig og bærekraftig næringsliv. Nord-Norge bør få slippe å få sin framtid tuftet på en slik bevisstløs og miljøfiendtlig næringpolitikk. 

 

Søkested

Kontakt

Kristoffer Rypdals blog