Forskning, klima, energi, økonomi, politikk

Svar til Vidar Lindefjeld

26.11.2014 10:19

 

Vidar Lindefjeld i La Nauren Leve har stilt meg noen omfattende spørsmål i forumet knyttet til denne bloggen. Siden det er vanskelig å svare kort, kommer svaret her som et selvstendig blogginnlegg:

 

Du skriver: Men ikke noe sted i din blogg sannsynliggjør du at vår vindkraft vil ha slik effekt. Det var derfor jeg spurte deg: "Hvordan kan noen TWH norsk vindkraft gi global klimavirkning?" 

 

I din forrige kommentar skriver du også: Er det ikke heller slik at det i beste fall kan gi klimaeffekt i Europa, som vi har et felles nett med? Og selv da: Kan klimaeffekt i Europa av norsk vindkraft dokumenteres? 

 

Mitt svar: Kommentaren din bærer ikke preg av at du har lest blogginnlegget mitt særlig grundig. Se spesielt siste avsnitt. Men la oss først klare opp i en ting. Du snakker om ”klimaeffekt i Europa, som vi har felles nett med.” Hva mener du med det? CO2 som slippes ut i atmosfæren ser ingen landegrenser og har klimaeffekt over hele kloden. Hvis du hadde lest innlegget mitt med ønske om å forstå argumentasjonen, så ville du ha  sett at det ikke er forskjell mellom norsk vindkraft, og annen fornybar kraft som tilføres kraftnett hvor som helt i verden, hvis denne kraften erstatter kraft som produseres fra fossilt brensel (særlig kull). Jeg understreket derfor at vi må se fornybar kraftproduksjon og utfasing av fossil i sammenheng. Alle TWh som produseres fornybart bidrar til dette, men vi må selvsagt  forsikre oss om at ikke norsk vindkraft blir en sovepute for Europa. Norge er et lite land og kan aldri gi et avgjørende bidrag, men vårt bidrag kan bli veldig stort målt i forhold til folketallet. Å argumentere med at Norges bidrag vil være en dråpe i havet fordi vi er så få, er  etter min oppfatning ikke bare tullete, men det  er også kynisk.

 

Du skriver: Ditt innlegg er mer et angrep på Skonhoft enn et svar til meg. Det overrasker meg. I det hele tatt er mitt foreløpige inntrykk at din blogg preges av at du er mer opptatt av å angripe andre enn å argumentere saklig/vitenskapelig for det du mener.

 

Mitt svar: Innlegget var skrevet før jeg leste din kommentar, men jeg mente  at spørsmålene dine ble besvart i innlegget, som for øvrig ikke var noe “angrep på Skonhoft,” men  en saklig og systematisk kommentar til et innlegg fra ham i DN.

I epost til meg går du lenger enn ovenfor og  skriver: “Din blogg er etter min mening full av arroganse og følelesladete personangrep.” Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den karakteristikken, og synes det er en alvorlig beskyldning. Jeg kan bare oppfordre folk til å lese bloggen og dømme selv. For øvrig bør vel de som føler seg “angrepet” kanskje sørge for å feie for egen dør.

 

Du skriver: Hvordan bidrar vi best til utslippsreduksjon i et europeisk (kullkraft)kraftmarked som ettterspør mer enn 3.500 TWh pr. år? Den vinklingen savner jeg i din blogg. 

 

Mitt svar: Spørsmålet er bare en omskrivning av ditt første spørmål, og mitt svar er det samme. Alle monner drar, men  det viktigste er ikke vårt bidrag til EUs fornybarmarked, men bidraget det kan gi til å framskynde utfasing av norsk petroleumsproduksjon. Norge har en stor verftsdsindustri og oljeindustri som trenger andre oppgaver, og investeringene i denne sektoren bør kanaliseres over i fornybar energiproduksjon. I konjungturrapporten fra Norsk Olje og Gass for 2014 nevnes konkurransen fra fornybarindustrien som ett av hovedproblemene for bransjen. Så potensialet for norsk vindkraft til å bidra til utfasing av fossil produksjon er ikke så ubetydelig som du vil ha det til.

 

Du skiver: Norsk vindkraft  erstatter ingen fossile utslipp her hjemme….(her følger hele leksa av argumenter som LNL har kjørt på i årevis)

 

Mitt svar: Jeg håper du skjønner at jeg ikke kan svare på alt dette i denne kommentaren. Mye av det er tatt opp blogginnleggene mine, selv om du ikke kan se det. En ting som forundrer meg er imidlertid LNLs omfavning av videre utbygging av vannkraft i stor stil. Jeg er gammel nok til å ha lenkegjengen i Stilla i frisk erindring. Kampen mot storskala vannkraftutbygging var i sin tid naturvernernes store kampsak, men det var i en tid da global oppvarming var et ukjent begrep. Jeg er ikke mot videre vannkraftutbygging, men jeg ser ikke at naturinngrepene som følger av nye store damprosjekter er mindre  enn de som følger av vindkraft, spesielt ikke vindkraft til havs – og det er jo der det virkelig store kraftpotensialet finns når man får kontroll med kostnadene.

 

Du skriver: I et slikt perspektiv mener LNL at noen TWh norsk vindkraft bare blir et feilslått og virkningsløst symbol på politisk handlekraft. Norsk natur ofres på symbolpolitikkens alter.

 

Mitt svar: Igjen  synes jeg vel LNL bør feie for egen dør. Vindmøllene har hos dere blitt et symbol på industrisamfunnets styggedom, og har fått dere til å omfavne storskala vannkraft og  akseptere oljeindustriens fortsatte dominans. Dette var bakgrunnen for min blogg “Don Quixote’s kamp mot vindmøllene,” som du velger å oppfatte som et personangrep, men som fra min side er en kritikk av et politisk tenkesett.

 

Forøvrig skal man ikke undervurdere virkningen av symboler og eksemplets makt. Vi er enige om at Norge ikke kan bidra med så mange TWh at det monner vesentlig i det globale regnskapet, men vi kan, med verdens største statlige investeringsfond ryggen,  gå foran i utvikling av og implementering av ny grønn teknologi. Fornybar energi, kombinert med elektrifisering av transportsektoren, er ett av flere satsingsområder, som kan være med å erstatte oljevirksomheten. Holtsmark og Skonhoft er motstandere av elbiler, blant annet fordi de utenfor Norge går på skitten kullkraft. For å rettferdiggjøre dette argumentet antar de at det “ikke vil skje vesentlige endringer i elmiksen tiårene framover.” De velger framtidspessimisme som grunnholdning når det gjelder begrensning av klimautslipp, og da følger motstand mot elbiler og vindkraft som en naturlig konsekvens. Denne negative konservatismen star i grell kontrast til det organisasjoner som Norsk Klimastiftelse, Zero, og WWF står for. Jeg tror bare vi må innse at her er det to radikalt forskjellige grunnholdninger ute og går, og det er disse holdningene vi bør debattere, ikke antall TWh,  størrelse på  subsidier og kvotepriser.

 

Søkested

Kontakt

Kristoffer Rypdals blog