Forskning, klima, energi, økonomi, politikk

Tallforvirring om vindkraft

15.11.2014 19:50

 

Odd Handegårds tallbruk i innlegget 29. mars er til forveksling lik den som anvendes av alliansen UiT/Norsk Olje og Gass når man argumenterer mot satsing på fornybar energi i Nord. En feil han begår er å blande sammen produksjon av elektrisk kraft med forbruk av primær energi. Forbruket av primær energi i EU-28 svarer til ca. 20000  TWh.  Men primær energi omfatter også energien som brukes til energiproduksjon og energien i fossile brensler som brukes i transport og til produksjon av elektrisk kraft. Bare om lag en tredel av energien i fossile brensler omformes til framdrift i en forbrenningsmotor eller  til elektrisitet i et varmekraftverk, mens storparten av elektrisk energi som produseres i et vindkraftanlegg kan omformes til nyttig energi.  Den riktige størrelsen å sammenlikne med er derfor den  totale elektrisitetsforbruket i EU som i på 2000-tallet har ligget noenlunde stabilt rundt 3300 TWh. 

 

Det store bildet er at vannkraft står for halvparten  av den fornybare elektriske kraften i EU mens vind står for en fjerdepart. Den siste fjerdeparten  utgjøres av biobrensel, solkraft og jordvarme. Mens vannkraft ikke har økt siden årtusenskiftet, så har både vind, og de andre fornybarformene hatt en dobling i perioden 2005-2010. Hvis vindkraft fortsetter å vokse slik,  vil dagens elforbruk være fullstendig dekket av vindkraft om 20 år. En slik vekst er nok ikke realistisk, men selv med en lineær vekst på dagens nivå vil 40 prosent av dagens kraftforbruk være dekket av vindkraft i år 2050. European Wind Energy Association (EWEA) estimerer at installert kapasitet i EU vil være mer enn doblet  i 2020. Dette vil redusere CO2 utslippene med 330 megatonn per år. Dette er en politisk realistisk projeksjon, ikke en vurdering av vindkraftens potensiale. I en rapport fra European Environment Agency slås det fast at  Europas naturgitte onshore og offshore vindkraftpotensial kan dekke kraftbehovet tre ganger i 2020 og sju ganger i 2030.

 

Handegård hevder at et optimistisk tak for norsk vindkraftproduksjon er 10 TWh. Til sammenlikning har Danmark  allerede installert større kapasitet enn dette. Hva er  det som gjør at et tett befolket jordbruksland  som Danmark med 11 prosent av Norges areal  har større kapasitet til å bygge ut vindkraft enn  Norge? 

 

Handegård har rett i at Norge ikke kan løse EUs eller verdens energiproblem. Vi er et bitte lite land, og heller ikke ressursene vi rår over i arktis monner stort i den globale sammenhengen. Vi er blitt tutet  så fulle av retorikk om de enorme  ressursene som venter på å bli utnyttet i arktis at vi har mistet forståelsen for at kloden faktisk er mye feitere på midten enn ved polene. Vi gjennomførte nylig en quiz blant studentene ved en av de store matematikkforelesningene ved UiT. Spørsmålet var: ”Hvor stor prosent av jordas areal tror du ligger nord for polarsirkelen?” Svarene varierte mellom 7 og 37 prosent med en middelverdi på 18 prosent. Det korrekte svaret er 4.2 prosent! UiT skryter i markedsføringen sin av at  ”vi setter verden på hodet.” Det bør ikke føre til at  studentene våre utvikler et forvrengt og arktis-sentrert  verdensbilde.

 

Det vi kan gjøre som nordmenn er å gå foran med et godt eksempel og  vise at vi kan bli et nullutslippssamfunn med en fullstendig elektrifisert transportsektor. Da trenger vi kraftig utbygging av fornybar kraftproduksjon som utnytter våre naturlige forutsetninger. Vindkraft er det mest opplagte alternativet.

 

 

Søkested

Kontakt

Kristoffer Rypdals blog