Forskning, klima, energi, økonomi, politikk

Universitetets satsing på fornybar energi og klimafag

15.11.2014 20:06

 

Jeg er glad for at UiTs rektor og dekan for NT-fakultetet har tatt seg tid til å redegjøre for universitetets ambisjoner på feltene fornybar energi og klimafag i innlegg i Nordlys 28. januar. Redegjørelsen for status quo tegner  imidlertid et glansbilde som ikke helt stemmer med den virkeligheten som oppleves av faglige ansatte og studenter, og av fagmiljøer utenfor UiT. 

 

Det skrives i innlegget at UiT har et ansvar og en uttalt ambisjon om å knytte sin aktivitet til fornybare energikilder innen solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, geotermisk energi, tidevannsenergi. Historikken ved UiT når  det gjelder utdanning og forskning  på energisystemer er følgende: I 2008 utviklet undertegnede et studieemne ”Sustainable Energy” som ble gitt innenfor rammen av studieprogrammet ”Energi og miljø i nord.” På  denne tiden fantes ingen andre undervisningstilbud i dette programmet knyttet til energi og klima, bortsett fra noen geologiemner som hadde relevans for geologenes forskning på klimaendringer i fjern fortid, såkalt paleoklima. I 2009 ble det opprettet ei gruppe med ansvar for Energi og Klima ved Institutt for fysikk og teknologi. Denne gruppa besto av fire eksisterende ansatte der noen ville endre sin forsknings- og undervisningsaktivitet og andre ville fortsette sin aktivitet under en ny hatt. Det ble utviklet en ny og ambisiøs  studieplan for disse retningene og i 2011 skiftet studieprogrammet ”Energi og miljø i nord” navn til ”Energi, klima, og miljø (EKM).” 

 

Den nyopprettete forskningsgruppa inneholdt imidlertid for mange divergerende agendaer og fungerte  aldri som gruppe. I 2011 sa initiativtakeren til gruppa farvel til fordel for en jobb Aker Solutions, i 2012 flyttet undertegnede til Institutt for matematikk og statistikk for å etablere  ei forskningsgruppe i klimadynamikk, og et tredje medlem i gruppa gikk i 2013 til en jobb som leder ved et annet UiT-institutt. Det gjenværende medlemmet i gruppa arbeider med teoretisk plasmafysikk tilknyttet den internasjonale forskningen på fusjonsenergi. Etter min oppfatning er dette svært viktig forskning, men den er ikke med UiT-ledelsens liste over satsingen på fornybar energi, og dessverre deltar Norge ikke i EUs programmer på dette feltet.

 

Som erstatning for to av de tapte stillingene er det tilsatt en professor med solceller som spesialitet, og så vidt meg bekjent er det det i tillegg utlyst en førstestilling i fornybar energi. UiT har altså ikke opprettet nye stillinger innen fornybar energi, og jeg kjenner ikke til at UiT har andre konkrete planer enn å overlate til to faste vitenskapelig ansatte å realisere ambisjonene om ” å knytte sin aktivitet til fornybare energikilder innen solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, geotermisk energi, tidevannsenergi.” Jeg tror de fleste skjønner at her er det ikke samsvar mellom talemåter og realiteter.

 

 

Min bekymring gjelder først og fremst utdanningsløpene, og i mindre grad forskningen. Det er helt korrekt at EKM-studiet har tiltrukket  seg mange studenter. Men jeg tror også at mange av dem føler seg utsatt for villedende markedsføring. Mange av dem  ønsker en spesialisering innen fornybar energi eller klimafag, men det som i dag tilbys dem av emner innen fornybar energi er et introduksjonskurs samt et emne i solenergi som planlegges etablert i nær framtid. I tillegg er det et emne i fusjonsplasmafysikk. Innen klimafag er det et introduksjonsemne i globale klimaendringer og et nyopprettet  matematisk orientert emne i klimadynamikk. Dette betyr at for disse to studentgruppene er det bare 7% av studieplanen som består av emner som dekker deres spesialitet. Innen fornybar energi er det et skrikende behov for undervisningskrefter med kompetanse innen vann, vind, bio, geo og tidevann, og klimafagene krever kompetanse i atmosfærefysikk, oseanografi, glasiologi og klimamodeller.

 

Stillingen som er utlyst i polar meteorologi er et gaveprofessorat fra Meteorologisk Institutt. Ved første utlysning fikk denne stillingen for dårlig søkning til at den kunne besettes. Interessen for utlyste stillinger er mer enn noe annet et objektivt barometer for hvilken tro fagmiljøer utenfor UiT har på vår ”ambisiøse  satsing.” På klimafeltet illustreres UiTs rolle ganske godt ved å studere statistikken fra Forskningsrådets store klimaprogram, NORKLIMA. I perioden 2004-2013 finansierte NORKLIMA 155 prosjekter. Av disse var bare fire basert ved UiT, ett dreide seg om paleoklima, og de resterende tre om biologi og økologi. 

 

Det hadde vært bedre om UiT-ledelsen hadde tatt til etterretning at vi oppfattes som sinker i norsk sammenheng  når det gjelder fornybar energi og klima. Tomme forsikringer om det motsatte er ikke medisinen som skal til for å skape en kursendring.

 

 

 

Søkested

Kontakt

Kristoffer Rypdals blog