Forskning, klima, energi, økonomi, politikk

Vanndamp, skyer og klima

06.06.2015 10:48

Finn R. Johannesen hadde et meget klart og pedagogisk innlegg i Nordlys 4. juni om vanndampens rolle for drivhuseffekten. Han får ”svar” av Kjell B. Mortensen 6. juni, med et innlegg  som er en blåkopi av et innlegg han hadde i Nordlys 21. januar under tittelen ”Spørsmål uten svar.” I innlegget 4. juni skriver Mortensen at ”spørsmålene er også stilt professor Rypdal, men han har så langt unnlatt å svare.” Har det virkelig unnsluppet Mortensens oppmerksomhet at jeg få dager etter innlegget 21. januar hadde et detaljert svar i Nordlys?  Dettes varet kan leses på min blogg kristofferrypdal.net under tittelen ”Spørsmål som har svar.” 

 

Mortensens debattmetode er å bruke andre personers leserinnlegg som et påskudd til å gjenta en rekke forvirrete påstander og spørsmål, og konsekvent ignorere alle responser på sine egne innlegg. Det mest provoserende er imidlertid de løgnaktige og manipulative påstandene om at spørsmålene ikke blir besvart. Jeg har så langt forsøkt å ta Mortensen på alvor, men etter min oppfatning trår  han langt over grensene for akseptabel debattkultur. Jeg støtter at Nordlys slipper til alle rare planter i Vår Herres hage i debattspaltene, men bør det ikke gå en grense ved tredje gangs publikasjon av det samme innlegget i løpet av fire måneder?

 

Johannesens poeng er at konsentrasjonen av vanndamp i atmosfæren avhenger direkte av havets og atmosfærens temperatur, og derfor ikke i seg selv er en klimapådriver. Vanndamp  er en del av den såkalte hydrologiske syklusen, og dersom det skjer hurtige endringer i global temperatur, som for eksempel nedkjøling som følge av stratosfærisk støv fra kraftige vulkanutbrudd, så vil vanndampinnholdet i atmosfæren reduseres meget raskt og drivhuseffekten fra vanndampen svekkes. Ved økt global temperatur vil vanndamp øke og forsterke drivhuseffekten fra CO2. Vanndamp representerer altså en forsterkende tilbakekoblingsmekanisme som brukes når man skal beregne hvor sensitiv jordas temperatur er til variasjoner i CO2-konsentrasjonen.

 

Vanndamp er en usynlig gass som har en betydelig drivhuseffekt.  I atmosfæren kondenseres den til skyer og dreneres fra atmosfæren form av regn. Skyer reflekterer sollys, og dette har en avkjølende effekt. Samtidig reflekterer skyer også varmestråling fra bakken og har dermed en egen drivhuseffekt. Forskjellige typer skyer har forskjellig nettoeffekt på strålingsbalansen, og vi vet ikke så mye om hvordan denne nettoeffekten vil endre seg i et varmere klima. Dette er et felt som det forskes meget intenst på.

 

En dissident på dette feltet er meteorologiprofessor Richard Lindzen, som nylig har vært på Norgesbesøk. Lindzen har formulert den  såkalte ”iris-hypotesen.” Denne hypotesen forutsetter at økt havtemperatur i tropene vil føre til økt nedbør, redusert luftfuktighet,  og dermed til reduksjon av de høytliggende cirrus-skyene (tynne slør). Disse skyene forkommer i tropene som et vedheng til tordenskyene som oppstår hele tiden på disse breddegradene. Hypotesen forutsetter videre at disse skyene har en netto drivhuseffekt, dvs. at de reflekterer mer varmestråling fra bakken enn sollys tilbake til verdensrommet, og dermed at en reduksjon av disse skyene vil virke avkjølende. Begge disse forutsetningene er sterkt omstridt. Analyse av nyere satellittmålinger støtter ikke antakelsen om at luftfuktigheten over tropiske områder avtar ved økt temperatur, men selv om  dette skulle være tilfellet, så  er det nylig publisert modellsimuleringer av skyenes avkjølende og oppvarmende effekt som tyder på at disse effektene er omtrent like store.

 

Mortensens tullete spørsmål er det ingen grunn til å bruke mer tid på, men det er altså mange andre uavklarte problemer knyttet til vanndamp og skyer hvis løsning  er av stor betydning for etablering av mer presise klimaprognoser.

 

 

 

Søkested

Kontakt

Kristoffer Rypdals blog