Forskning, klima, energi, økonomi, politikk

Vett eller uvett - valget er vårt!

12.01.2015 13:52

I sin tankevekkende TV-dokumentar ”Fornuftens fiender”  drøfter  evolusjonsbiologen Richard Dawkins (verdenskjent  for  boka  The Selfish Gene) det paradoksale faktum at rasjonell vitenskap og forskning har så trange kår og dårlig omdømme i  vestlige industriland. Blant disse landene er i tillegg Norge en av de dårligste i klassen.  Kunnskaps- og ferdighetsnivået i matematikk og naturfag i grunnskolen er dalende, og  stadig færre unge mennesker ønsker å studere slike fag, til tross for at den samme ungdommen  er storforbrukere av teknologi og er levende opptatt av  tema som helse, miljø, klima, og bærekraftig energi. Det kan virke som mange unge føler seg fremmedgjorte i forhold til den vitenskapen som  danner grunnlaget for vår moderne livsform.

 

For hundre år siden var det helt annerledes. Vitenskapsfolk nøt stor respekt i alle samfunnslag, og dagsaviser som Aftenposten og Morgenbladet kunne bringe lange artikler om vitenskapelige tema. På den tiden sto man midt oppe i en vitenskapelig og teknologisk revolusjon, og det visste folk. Vitenskapen var i ferd med å oppdage kvantefysikken, prinsippene for hvordan atomer og molekyler er bygget opp, og relativitetsteorien revolusjonerte våre forestillinger om tid og  rom og la grunnlaget for å  formulere rasjonelle teorier for skapelsen og utviklingen av universet.

 

På 1950-tallet la man grunnlaget for den molekylære genetikken, og dermed for en mikrobiologisk forståelse av Darwins evolusjonsteori og for utviklingen av moderne medisin og farmasi. I år er det 200 års jubileum for Darwins fødsel, og et nytt paradoks er at  evolusjonsteorien er utsatt for kraftigere angrep enn noen gang tidligere, blant annet fra en retning som kaller seg ”intelligent design”.

 

Etter 1975  har informasjonsteknologien revolusjonert  samfunnet på en måte som er mer dyptgripende enn noen annen teknologisk omveltning i menneskehetens historie. Mennesker som er født etter PC’ens inntog tar gjerne denne teknologien som en selvfølge, mens vi som er eldre har vår  fulle hyre  med å henge med. Men datamaskinene har også revolusjonert den vitenskapelige tenkemåten  og gjort det mulig å håndtere vitenskapelige problemer  som man tidligere bare kunne fabulere om. De har brakt oss et langt steg nærmere å etablere  en vitenskapelig beskrivelse  av komplekse prosesser som eksempelvis klimasystemet, verdensøkonomien, menneskekroppen, hjernens funksjoner,  og språk som kommunikasjonsmiddel.

 

For meg, som  er født midt i det tjuende århundret, oppleves det som mirakuløst at jeg har fått anledning til å oppleve en slik omveltning. Hadde jeg vært født et halvt århundre tidligere, ville jeg ha måttet kjempe meg gjennom to verdenskriger og kanskje trukket mitt siste sukk i det  de første mennesker satte sin fot på Månen. Dramatisk nok kanskje, men ikke den beste måten man kan tilbringe den tilmålte tiden vi er tildelt på denne vidunderlige planeten.

 

Likevel skulle jeg gjerne ha vært en generasjon yngre, og fått anledning til i større grad å delta i det unike eksperimentet som heter ”Menneskeheten på planeten Jorden i det tjueførste århundret”. Derfor synes jeg det er trist at så mange av den yngre generasjonen ikke blir gitt muligheter  for å oppdage hvilke skatter som ligger for deres føtter klar til utforskning.  Dette er min generasjons ansvar, og noe jeg  lenge har  hatt lyst til å bidra til å rette opp - etter beste evne.

 

Søkested

Kontakt

Kristoffer Rypdals blog