Forskning, klima, energi, økonomi, politikk

Vindkraftmotstandernes fire hovedteser

05.12.2014 08:28

 

 

  1. Ved adventsseminaret fremmet vindkraftmotstanderne fire hovedteser:

  2.  
  3. Norges kraftproduksjon er allerede fornybar, derfor trenger vi ikke bygge ut mer fornybar energi.
  4. Norsk vindkraft har ingen klimaeffekt.
  5. Energimiksen i verden vil  være den samme i mange tiår framover, og dette bør vi ha som premiss for vår energipolitikk.
  6. Vindkraft er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk ulønnsom.

 

Jeg vil diskutere disse tesene med  følgende bakteppe:

 

  • Hvordan bidrar Norge til verdens utslipp?
  • Hvordan kan vi redusere dette bidraget?

 

Verdens  CO2-utslipp i 2014 er 37 Gt per år, dvs., utslipp som følge av norsk virksomhet er 1.5% av globale utslipp, og 15% av EUs totale utslipp. Utslipp per norsk innbygger fra  norsk virksomhet er  100 tonn per år. Det plasserer oss på som nr. 4 blant verdens utslippverstinger. Endring i norsk utvinningstempo kan  altså potensielt gi store reduksjoner i globale utslipp. 

 

Innenfor EUs nåværende kvoteregime vil de fleste klimatiltak ha liten effekt fordi utslippskvoten er bestemt allerede. Skonhoft og Holtsmark tar begge dette kvoteregimet som premiss, og da følger automatisk  konklusjonen om at norsk vindkraft ikke har klimaeffekt. Det de unnlater å si er at under denne premissen er alle klimatiltak fånyttes. Dette betyr ikke at klimakvoter i seg selv behøver å være en dårlig ide, men simpelthen at kvotetaket er satt så høyt at ordningen ikke fører til reelle begrensninger. Dette forstår Skonhoft og Holtsmark meget godt, men de foretar det etisk/politiske valget å bruke  den feilslåtte kvoteordningen som et argument mot vindkraft, istedetfor å arbeide for etablering av et bedre system for prising av karbonutslipp, kombinert med insentiver for fornybar energiproduksjon. God klimaeffekt forutsetter en god global klima-avtale, derfor er klimatoppmøtet i Paris 2015 så viktig!

 

Skonhoft er inne på dette i et intervju med Forskning.no der han sier: “Høyere kostnader og lavere og bindende kvoter for ikke fornybar energiproduksjon er derfor det eneste som kan hjelpe for klimaet.” Jeg er 100% enig i at fossil energi må bli dyrere å produsere, og hvis karbon skal prises gjennom kvoter, så må kvotene bli lavere. Men dette er ikke tilstrekkelig: Konsumenter slutter ikke å kjøpe en livsnødvendig vare bare fordi den blir dyrere. Men de vil kjøpe en erstatning hvis den fyller behovet og er billigere! Utslippene vil ikke bli vesentlig redusert før alternativ ren  energi er tilgjengelig til en konkurransdyktig pris. Den prisen bør være høy, for å fremme energieffektivisering, men den bør være lavere enn prisen på fossil energi.

 

Holtsmark tar utgangspunkt i det internasjonale energibyråets  (IEA) referansescenario (current policies) når han vurderer framtidas behov for fornybar kraft. Dette er et scenario for 4-6 graders global oppvarming i dette århundret. Dette er en uholdbar premiss for enhver som ser det som et overordnet etisk/politisk  mål å forhindre en global klimakatastrofe. IEA har imidlertid også utviklet et  450 scenario (begrensning av CO2 i atmosfæren til 450 ppm), som bringer oss på en utslippsbane for å realisere 2-gradersmålet. Dette scenariet forespeiler at fornybare kilder står for nesten halvparten av verdens produksjon av  elektrisk kraft innen 2035 (se tabellen). 

 

Hva er vindkraftens potensial for å dekke kraftbehovet? I følge en fersk studie fra forskere ved Stanford University * er det teoretiske vindpotensialet er mer enn 250 TW (verdens energibehov i 2030 er ca. 11.5 TW =100.000 TWh per år ). 

For å realisere  halve energibehovet vil vi trenge totalt rundt fire millioner vindmøller som  hver leverer 1.5 MW i snitt. Et scenario er halvparten av disse til havs og halvparten til lands.   Dette vil ta opp 0.5% av landarealet. Til sammenlikning er 13% av landarealet dyrket mark. Landbruk er uten sammenlikning det største og mest naturødeleggende inngrepet menneskene har foretatt, med de største konsekvensene for økologisk mangfold. Som en god nummer to kommer fiskerier. Arealbehovene for fornybar energiproduksjon som sol og vind er store, men helt ubetydelige  sammenliknet med landbruket.

 

Hva er Europas og Norges naturlige andel av den globale vindkraftproduksjonen sett i forhold til folketall? Europas kraftbruk i 2030 er 380 GW=3300 TWh per år. Dette kan dekkes av 250.000 møller. Med 0.7 promille av verdens befolkning burde Norge bidra med med 2800 møller, f. eks 1800 til havs og 1000 på land. Disse vil levere 4.2 GW = 37 TWh** per år, men det er viktig å være klar over at ressurspotensialet er mye, mye større enn dette. Til sammenlikning leverer norsk vannkraft 120 TWh per år.  

 

Hvor stort naturinngrep innebærer de 1000 landbaserte møllene? For å få proporsjonene på plass, la oss ta utgangspunkt i at den norske personbilparken teller 2.9 millioner kjøretøy. Det blir nesten 3000 kjøretøy for hver av de 1000 vindmøllene. Når vi skal gjøre opp miljøregnskapet for vindkraft bør vi  sammenlikne det med andre sektorer som belaster miljøet. Vi trenger privatbiler og vi trenger ren energi. Men det trengs bare en liten reduksjon i privatbilismen for å kompensere miljøbelastningen som vinkdraften representerer. Naturvernere som er prinsippielt mot vindkraft retter derfor etter mine begreper skytset i feil retning.

 

Samfunnsøkonomer som Skonhoft  hevder at vi ikke har råd til vindkraft, og at byrdene ved grønne sertifikater etc.  blir  veltet over på forbrukerne.  Samtidig mener de at energi bør bli dyrere for å begrense forbruket.  Jeg får ikke dette til å henge på greip. Hvis karbonutslipp skattlegges slik at fornybar kraft på global basis blir fullt  konkurransedyktig, så vil ikke norsk vindkraft bli for dyr.  Dessuten har vi i Norge et enormt gunstig utgangspunkt med verdens største investeringsfond i ryggen og et fantastisk tilfang av vindressurser. Vi har råd til å investere i fornybar energi – men da må vi ta styringen av oljefondet fra  finansakrobatene og sørge for at fondet investerer i ren energi - i Norge!

 

 

* Mark Z. Jacobsen & Christina Archer, “Saturation wind power potential and its implications for wind energy”, Proceedings of the National Academy of Sciences,109, 15679 (2012)

** 1 GW i ett år = 8.76 TWh

Søkested

Kontakt

Kristoffer Rypdals blog